Wadi El Natrun (arabisk: وادي النطرون‎, Wādī an-Naṭrūn, «Natrondalen»; koptisk: Ϣⲓϩⲏⲧ, Šihēt, «Hjertenes mål»; gresk: Σκῆτις eller Σκήτη) er en dal lokalisert i guvernementet Al Buhayrah i nordlige Egypt, og omfatter byen av samme navn. Navnet refererer til åtte ulike innsjøer i regionen som produserer naturlig natron, det vil si salt.

Wadi El Natrun er en 33 kilometer lang og 8 kilometer bred dalgang i utkanten av Den libyske ørken. Natronsjøene er åtte småsjøer som på grunn av avdunstning er rike på utvinnbart koksalt, glaubersalt og kullsyreholdig natron. De har tidligere blitt utvunnet i stor skala for soda-, såpe- og glassindustrien. Ved Natronsjøene finnes en mengde levninger etter spredte eremittbosetninger og kloster, særskilt fra 300-tallet e.Kr.

I den kristne litteraturen er stedet kjent som Skete (koptisk: Ϣⲓϩⲏⲧ; gresk: Σκήτις eller Σκέτη), i betydningen «askese», og er det ene av tre tidlige kristne kloster lokalisert i ørkenen i nordvestlige Nildeltaet. De to andre klostrene er Nitria og Kellia. Disse tre klostersentrene er ofte lett forvekslet og tidvis referert som ett enkeltstående sted (som eksempelvis «Nitra» eller «Nitrianske ørken»), men de er adskilt om enn geografisk liggende nær hverandre og med innbyrdes forbundet historie. Rent geografisk er det Skete, nå kalt for Wadi El Natrun, som ligger lengst ut i ørkenen, og de andre to nærmere Alexandria. Wadi El Natrun er best kjent i dag grunnet dets antikke kloster som fortsatt er i virksomhet, i motsetning til Nitria og Kellia som nå består kun av arkeologiske levninger.