Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Navnet er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Selv kaller de seg helst imazighen (entallsform amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».

Berbere finnes fra Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko, Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet. Tildels består befolkningen i nordafrikanske land av folk som har en blandet berbisk og arabisk opprinnelse.

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001, men antallet er usikkert. Det er 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke. National Geographic oppgir at det finnes omkring 25 millioner berbere. Marokko har den største andelen berbere. Omkring 60 % av befolkningen i Marokko er av berbersk herkomst, men de fleste innbyggerne regner seg som arabere og snakker arabisk språk. Omkring 40 % av innbyggerne i Marokko snakker også et berbersk språk. Berbersk identitet har lenge vært undertrykt i Marokko. I 2003 åpnet myndighetene for undervisning i berbisk språk i grunnskolene. Det berberske alfabetet kalles tifinagh.

Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg endel i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne. Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.