Niagarafallene (Niagara, irokesisk, «vannets torden») er en gruppe på tre fosser i Niagaraelven som renner mellom Eriesjøen og Ontariosjøen. Fallene fører 5720 kubikkmeter vann per sekund, nesten seks ganger mer enn Viktoriafallene, og ligger på grensen mellom provinsen Ontario, Canada og delstaten New York, USA. Fossene er ikke eksepsjonelt høye, men ekstremt brede og de suverent mest vannførende i Nord-Amerika.

De tre fossene er Canadian Horseshoe falls, også kjent som Canadian falls, er 792 m bredt og 52 meter høyt og fører 94% av vannet gjennom fallene og er i Canada, ikke i USA. Mer østlige American falls er nest størst 323 meter bredt og har bare 21 meter fritt fall – det treffer en haug med stein som ble avsatt etter et stort steinskred i 1954. Bridal Veil Falls ligger like vest for American falls og er nærmest ubetydelig i forhold og er i USA ikke i Canada.

Skip kan passere fallene ved hjelp av Welland Canal i Canada.

Fossene er regulerte og en stor del av vannføringen går til produksjon av vannkraft. Canada og USA inngikk i den forbindelse i 1929 en avtale om bevaring av fallene.

Kraftig erosjon, 0,6 til 3 meter per år, flytter fallene stadig lenger sørover, mot Eriesjøen. Historisk gjennomsnitt har vært 90 cm årlig erosjon, mens dagens erosjonshastighet er ca. 30 cm per år. Bruk av vann til kraftproduksjon og enkelte andre tiltak har det siste århundret i stor grad redusert erosjonen, men siden bunnen av fallene ligger lavere enn bunnen av Eriesjøen, vil erosjonen før eller senere føre til at mesteparten av sjøen blir tømt for vann.