Meroë var grekernes og romernes navn på hovedstaden i fortidens etiopiske rike og på området mellom Nilen, Atbara og Den blå Nilen. Byen var hovedstaden i kongedømmet Kusj i flere århundrer.

Det kusjiske kongedømmet Meroë ga sitt navn øya Meroë som var den moderne regionen Butana, et området grenset opp av Nilen (fra elven Atbara til Khartoum), Atbara, Etiopia og Den blå Nilen. Byen Meroë lå ved ytterkanten av Butana, og det var to andre meroittiske byer i Butana; Musawwarat es-Sufra, og Naqa.

Stedet for byen Meroë er markert av mer enn to hundre pyramider i tre grupper, skjønt mange av disse er i dag i ruiner. De er identifisert som nubiske pyramider på grunn av deres særskilte størrelse og proporsjoner.

Meroë etterfulgte et eldre etiopisk rike i Napata lengre ned ved Nilen, noe nedenfor 4. katarakt. Det eldre Meroë, Napata i inskripsjonene, var opprinnelig bosatt og sivilisert av egyptere og underlagt Egypt, men ble senere uavhengig og til med utgangspunktet for et egyptisk dynasti, det 25. egyptiske dynasti (707 - 663 f. Kr.), hvor Bibelens Sa’is (Andre Kongebok 17:4) og Tirhaka (Andre Kongebok 19:9) hørte til. Det yngre Meroë beholdt sin uavhengighet da Egypt kom inn under fremmede herskere. Den dronning Kandake, som er omtalt i Apostlenes gjerninger 8:27 var antagelig herskerinne i Meroë.

Meroë, som først ble nevnt av Herodot, ble besøkt av greske kjøpmenn, og Eratosthenes' astronomiske ekspedisjon bestemte noenlunde hvor det lå. Riket overlevde en krig mot romerne, og ble en handelspartner, men senere ble riket herjet av afrikanske stammer. Allerede på keiser Neros tid var derimot landet nedenfor Meroë, tidligere et område for mange byer, bortimot øde, og ble erobret av kongedømmet Aksum, med hovedstad i Aksum i dagens Etiopia, på 300-tallet e.Kr.