Gebel Barkal eller Jebel Barkal er et lite fjell ca. 400 km nord for hovedstaden Khartoum i Sudan, der Nilen går i en stor sving gjennom regionen Nubia. Fjellet og området rundt er et verdensarvsted på grunn av et stort antall ruiner av templer, nubiske pyramider, boenheter og palass. Området har en utstrekning på ca. 60 km langs Nilen.

Omkring år 1450 f.Kr., utvidet den egyptiske farao Thutmose III sitt rike til å omfatte denne regionen og gjorde Gebel Barkal til landets sørgrense. Han grunnla byen Napata, som omkring 300 år senere ble hovedstad i det uavhengige kongedømmet Kusj. Byen ble rasert i 24 f.Kr. av romerske styrker.

Ruinene rundt Gebel Barkal omfatter minst 13 tempel og 3 palass. Første gang stedet ble beskrevet av europeiske oppdagere var på 1820-tallet. I 1916 begynte de første arkeologiske utgravningene under ledelse av George A. Reisner. Tidlig på 1970-tallet ble arbeidet gjenopptatt av et team fra Romas La Sapienzas universitet ledet av Sergio Donadoni. Disse ble på 1980-tallet fulgt av et team fra Bostons museum, ledet av Timothy Kendall.

Fjellet er 98 meter høyt og har en plan topp. Det har blitt brukt som landemerke, for å finne et vadested over Nilen, av handelsreisende på rutene mellom Sentral-Afrika, Egypt og Den arabiske halvøy.