Ġgantija (eller Ggantia; «Kjempenes tårn») er et megalittisk tempelområde på den maltesiske øya Gozo i Middelhavet. De er de eldste på Malta og eldre enn pyramidene i Egypt eller Stonehenge i England. De ble reist i neolittisk tid (bondesteinalderen) for mer enn 5 500 år siden, en gang over et lengre tidsrom mellom 3 600 og 2 500 f.Kr. De er de nest eldste menneskeskapte religiøse byggverkene i verden etter Göbekli Tepe i sørlige Anatolia.

Sammen med andre lignende strukturer ble de i 1980 (med utvidelser i 1992 og 2015) listet av UNESCO som en del av verdensarven: «Sju megalittiske templer er funnet på øyene Malta og Gozo, hver av dem resultatet av individuell utvikling. De to templene Ggantija på øya er bemerkelsesverdige for deres enorme strukturer fra bronsealderen. På øya Malta er templene Hagar Qin, Mnajdra og Tarxien unike arkitektoniske mesterverk, gitt de begrensede ressurser tilgjengelig for de som bygde dem. Kompleksene Ta'Hagrat og Skorba viser hvordan tradisjonen med tempelbygging ble overlevert på Malta.»

Templene tilhørte sannsynligvis en fruktbarhetsritualer med en modergudinne som kanskje ble dyrket av en matriarkalsk religion. Det er også funnet skulpturer av svulmende kvinnefigurer som antagelig var en del av kulten. På maltesisk betyr Ġgantija «som tilhører gigantene» og et lokalt sagn på Gozo forteller at det var giganter eller kjemper som bygde tempelet i gammel tid. I henhold til lokalt folkeminne på Gozo var det kvinnelig kjempe som ikke spiste annet enn hestebønner og honning som fødte et barn avlet med en vanlig mann. Med dette barnet hengende fra skulderen bygde hun disse templene og brukte dem som steder for dyrkelse.