Thailand–Burma-jernbanen (også kalt Dødens jernbane og Burma-Siam-jernbanen) var en 415 km lang enkelsporet jernbanestrekning med sporvidde 1 000 mm (meterspor) som forbandt jernbanenettene i Thailand og Burma (dagens Myanmar). Banen ble bygd av asiatiske tvangsarbeidere (rǒmusha) og allierte krigsfanger mellom 1942 og 1943 under ledelse av den keiserlige japanske hæren. Traséen gikk gjennom både sletteland og kupert tettvokst jungel. Banen ble bygd med håndkraft uten bruk av tyngre maskineri. Tapstallene i arbeidsstyrken var høye som følge av underernæring, sykdommer, hardt fysisk arbeid og brutalitet fra fangevokternes side. Anslagsvis omkom over 90 000 mennesker under byggingen av banen.

Formålet med jernbanen var å gi den japanske hæren en forsyningslinje over land for felttoget i Burma. Allierte flyangrep greide flere ganger å ødelegge noen av de mange broene, men siden de fleste var bygd av treverk, var de forholdsvis enkle å reparere. Etter Japans kapitulasjon ble banen liggende ubrukt, og mesteparten av skinnegangen ble fjernet og solgt. I dag er en 130 km seksjon av banen i bruk på thailandsk side.