Guan Yu (kinesisk: 關羽; pinyin: Guān Yǔ, født 162, død 219) var en general som tjente under krigsherren Liu Bei i slutten av Han-dynastiet og de tre rikers periode i det gamle Kina. Han spilte en stor rolle i borgerkrigen som førte til Han-dynastiets fall og la grunnlaget for Shu Han, som Liu Bei var den første keiseren av. Guan Yu, Liu Bei og Zhang Fei var kjent for å ha vært blodsbrødre.

Han er en av de best kjente kinesiske historiske figurer, og æres med templer i store deler av Øst-Asia. Den klassiske romanen Beretningen om de tre kongedømmer forteller utførlig om hans bragder, med åpenbare overdrivelser. Ved senere gjenfortelling og diktning er historiene blitt enda mer overdrevet.

Guan Yu har blitt gjort til guddom så tidlig som i Sui-dynastiet og blir fremdeles æret av kinesere, ikke minst i Hongkong. Mens legendefremstillinene ser ham som rettskaffen og lojal, har Guan Yu blitt karakterisert av noen historikere som arrogant og uorganisert, egenskaper som etter hvert ledet til hans nederlag for Sun Quan, kongen av Wu.

Guan Yu er tradisjonelt framstilt som kriger med rødt ansikt og langt skjegg. Skjegget blir nevnt i Beretningen om de tre kongedømmer, men det er mest sannsynlig at det røde ansiktet stammer av operaforestillinger hvor røde ansikt var tegn på rettskaffenhet og lojalitet. Ifølge folkehistorier brukte Guan Yu en guandao kalt Grønn-drage-halvbueblad, som ligner en hellebard. Den skal ha veid 82 jin (41 kg). En kopi av hellebarden i tre kan sees i keiser Guan-tempelet i Xiezhou fylke i Kina.