Sankt Gotthard-passet er et fjellpass over Alpenes hovedkam som ligger rett syd for grensen mellom de sveitsiske kantonene Uri og Ticino. Passet har mistet mye av sin betydning etter at tunnelen under passet ble åpnet i 1980 (europavei 35). Det fins også en 15 km lang jernbanetunnel under passet (åpnet 1882). Arbeidet med den 57 km lange Gotthard-Basetunnelen skal være avsluttet i 2017.

Sankt Gotthard-passet ble først gjort passerbar i middelalderen. Problemet var ikke selve veien over passet, men kløften Schöllenenschlucht nord for dagens tettsted Andermatt. Langobardene gjorde denne kløften passerbar i 569 ved å bygge en bru over elven Reuss som hang i jernkjettinger. Brua ble erstattet av tre nye bruer i tidenes løp. Dermed økte passets betydning. Man antok tidligere at Sankt Gotthard-passet var Alpenes viktigste nord–syd-forbindelse, men nyere forskning avkrefter dette. Rundt år 1500 ble det transportert ca. 170 tonn varer per år via passet, noe som var en brøkdel av transporten over Brennerpasset (4500 tonn per år). En ulempe ved Sankt Gotthard-passet var bl.a. at det bare kunne passeres med pakkdyr på en smal sti. Passveien ble først bygget mellom 1827 og 1830. Sydoppfartens trasé ble lagt om mellom 1956 og 1977.

Til tross for sin økonomisk sett ikke spesielt store betydning, står Sankt Gotthard-passet sentralt i sveitsernes bevissthet. Grunnen til dette er at Sankt Gotthard-passet var selveste symbolet på det første sveitsiske edsforbundet og dets politiske makt som passtat. Kontrollen av passet var ett av grunnlagene for edsforbundets maktstilling i området. Samtidig møtes her (nesten) Sveits' fire språk, med tysk i nord, italiensk i syd, fransk (et godt stykke lenger) i vest og retoromansk i øst.