Sagarmatha nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Nepal og som inneholder deler av Himalaya og den sørlige delen av fjellet Mount Everest. Parken ble grunnlagtt den 19. juli 1976 og i 1979 ble parken oppført på UNESCO sin verdensarvliste over natur-og kultursteder som har stor betydning for menneskeheten..

Nasjonalparken dekker et areal på 1148 km ² og varierer i høyden fra det laveste punktet på 2845 meter og til 8850 meter på toppen av Mount Everest. Det meste av området i parken er svært kupert og bratt terreng som er fullt av flere dype elver og isbreer. I motsetning til andre nasjonalparker kan denne parken deles inn i fire klimasoner på grunn av dens stigende høyde. Disse klimasonene inkluderer en skogkledd lavere sone, en sone av alpint kratt, den øvre alpine sonen som omfatter øvre grense for der vegetasjon kan klare å overleve og ligger mellom 5700 og 5800 meter, og til slutt er det den arktiske sonen der hverken dyr kan leve og ingen planter kan vokse. Hvilke typer planter og dyr som finnes i parken avhenger av høyden på området.

Partialtrykket av oksygen synker med høyden. Derfor er de dyrene som er funnet så langt opp tilpasset seg og lever på mindre oksygen og ved kaldere temperaturer enn det dyrene ved lavere temperaturer gjør. Dyrene som lever på denne høyden har tykkere pelsen for å klare holde på kroppsvarmen sin. Noen av dem har kortere lemmer for å hindre store tap av kroppsvarme. Himalaya-bjørner går i dvalemodus i huler i løpet av vinteren når det ikke er mer mat tilgjengelig det året.