Rundetårn er et tårn oppført i København under Christian IV, det er en del av et bygningskompleks bestående av Trinitatis kirke og Rundetårn. Byggingen av tårnet ble påbegynt i 1637, og i 1642 sto det ferdig, mens kirken først ble ferdig i 1656.

Ordet Trinitatis (genitiv av lat. Trinitas, «Treenigheten») viser antakelig til kompleksets tredobbelte funksjon: Kirken skulle være student- og universitetskirke, tårnet tjente til oppgang til universitetsbiblioteket som ble plassert på loftet over kirken, og på tårnets øverste plattform ble universitetets astronomiske observatorium etablert.

I århundrenes løp har det skjedd endringer i bruken av bygningene. Kirken ble sognekirke, og den huset i en årrekke Vor Frue menighet som ble hjemløs etter ødeleggelsen i 1807. I 1861 ble bibliotek og observatorium flyttet til nye, mere tidssvarende bygninger på Østervold.

Rundetårn har (bortsett fra aller øverst) ikke trapper, men i stedet en bred, spiralformet gang belagt med mursten på høykant, som fører opp til en utsiktsplattform øverst. Konstruksjonen er valgt for at en hest med vogn kan kjøre opp til biblioteket. Rundt om utsiktsplattformen på toppen står et jerngitter fra 1643, laget av Christian IVs hoffsmed, Caspar Fincke.

Fra begynnelsen var en viktig del av tårnets funksjon å være observatorium, og så berømte vitenskapsmenn som Ole Rømer har arbeidet i observatoriet. Den forskningsmessige bruken av stedet har imidlertid for lengst opphørt, men siden 1929 har det vært folkeobservatorium under kuppelen på tårnets topp.

Tårnet er ikke noe «kirketårn»: Klokkene er anbragt i en takrytter i kirkens motsatte ende.