Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (spansk El Camino de Santiago, galisisk O Camiño de Santiago, fransk Chemin de St-Jacques) er en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa fram til Santiago de Compostela-katedralen i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania. I denne katedralen ligger det, i henhold til tradisjonen, relikvier etter Apostelen Jakob.

Katedralen og byen har sammen med Roma og Jerusalem vært de viktigste pilegrimsmålene for den europeiske kristenheten. Den første kjente pilegrim var biskop Gottskalk i 950. Pilegrimsfarten var viktig gjennom hele middelalderen, men ble forvansket av perioder med pest og kriger. Ulike herberger og andre tjenester vokste opp langs de vanligste rutene.

Tradisjonell pilegrimsvandring var i ferd med å dø ut, men har de siste 30 - 40 årene fått en ny oppsving. I 2004 var det ca 200 000 som vandret på El Camino.

I prinsippet begynner enhver pilegrimsvandring i hjemmet, og avsluttes ved målet. Derfor finnes det en lang rekke ruter gjennom Europa som fører fram til Santiago de Compostela. En vanlig og merket rute begynner i Le Puy ved Lyon i Frankrike, og strekker seg 1 600 km gjennom to land. De fleste moderne pilegrimer utfører vandringen over flere år.

Den spanske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1993. Man regner med at det i Spania er 1 800 bygninger og fysiske strukturer som kan knyttes til pilegrimsleden i 166 byer og landsbyer. Rutene går gjennom provinsene Aragón, Navarra, la Rioja, Castilla y León og Galicia. Det er to ruter fra Frankrike inn i Spania: via Roncevaux eller via Canfranc (Somportpasset). Rutene møtes vest for Pamplona.

Den franske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1998. De fire hovedrutene gjennom Frankrike har utspring i Paris, Vézelay, Le Puy ved Lyon, og Arles. I tillegg er det ruter som samles inn til disse byene. Det franske verdensarvminnet omfatter 71 bygninger og 7 rutestrekninger i 13 av Frankrikes regioner.