Timgad (arabisk, تيمقاد Thamugadi, av romerne kalt Thamugas) var en romersk koloniby i Nord-Afrika, grunnlagt av keiser Trajan ca. 100 eKr. Ruinene av byen er et av de best bevarte eksemplene på det kvadratiske gatenettet i romersk byplanlegging. Byen ble anlagt fra grunnen av, i første rekke som en militærbase til beskyttelse mot berberne i Aurèsfjellene i nærheten. De første innbyggerne var gamle legionærer fra Partia som hadde fått land som belønning for sine år som legionær.
Byen lå i et veikryss mellom seks veier, og ble bygget med murer, men ikke befestet. Den var planlagt for en befolkning på 15 000 innbyggere, men vokste raskt – noe som forstyrret den nitide rutemønstrede byplanen.
Byen var uforstyrret i noen hundre år. Fra 200-tallet ble den preget av kristendommen, og på 300-tallet etablerte donatister et senter her. På 400-tallet ble byen først overfalt av vandaler, og forfalt deretter. Den ble erobret av den bysantinske general ...Les mer
Timgad (arabisk, تيمقاد Thamugadi, av romerne kalt Thamugas) var en romersk koloniby i Nord-Afrika, grunnlagt av keiser Trajan ca. 100 eKr. Ruinene av byen er et av de best bevarte eksemplene på det kvadratiske gatenettet i romersk byplanlegging. Byen ble anlagt fra grunnen av, i første rekke som en militærbase til beskyttelse mot berberne i Aurèsfjellene i nærheten. De første innbyggerne var gamle legionærer fra Partia som hadde fått land som belønning for sine år som legionær.
Byen lå i et veikryss mellom seks veier, og ble bygget med murer, men ikke befestet. Den var planlagt for en befolkning på 15 000 innbyggere, men vokste raskt – noe som forstyrret den nitide rutemønstrede byplanen.
Byen var uforstyrret i noen hundre år. Fra 200-tallet ble den preget av kristendommen, og på 300-tallet etablerte donatister et senter her. På 400-tallet ble byen først overfalt av vandaler, og forfalt deretter. Den ble erobret av den bysantinske general Solomon i 535, og gjenoppbygget som en kristen bosetting. Etter at den ble overfalt av berberne på 600-tallet forsvant byen ut av historien. Den ble gjenoppgavet og utgravd i 1881.
Da den ble grunnlagt, lå byen i et fruktbart jordbruksomrde, ca. 1000 moh. Ørkenen Sahara åt seg etterhvert inn på byen, og da den ble gravd ut var dens ruiner påfallende vel bevart, under opptil 1 meter sand.
Skriv ny kommentar