Narsaq er den eneste byen i Narsaq kommune, syd på Grønland. Den er samtidig kommunens administrative sentrum. Byen ligger i sundet mellom Tunulliarfik (dansk: Skovfjorden) og Sermilik (dansk: Bredefjord). Byen har ca. 1 740 innbyggere (2006). Hele kommunen har i alt 2 050 innbyggere.

Ordet Narsaq betyr «sletten», og viser til den grønne sletten som byen Narsaq ligger på.

Byen ble anlagt som handelsstedet «Nordprøven» i 1834, i kolonien Julianehåp (dansk: Julianehåb, nå Qaqortoq). Handelsstedet ble etablert her på grunn av gode havneforhold, ved at vannet er så dypt at båter kunne legge til helt inne ved stranden. Her kjøpte de spekk og skinn fra lokale fangstfolk, og solgte varer fra kontinentet, som kaffe, sukker, brød og gryn.

Fram til ca. 1900 var selfangst hovedgrunnlaget for Narsaq, men på begynnelsen av 1900-tallet sviktet selfangsten, og de gikk mer over til fiske. På grunn av dette ble også byens fiskehus bygd i 1914. Dette huset brukes i dag av elverket i byen. Befolkningen økte også i denne perioden; fra 25 i 1870 til 162 i 1919 og 300 i 1930. I 1953 stod reke- og fiskefabrikken klar, dette ga ny vekst i byen.

Byen har i dag saueslakteri, samt Grønlands skole for næringsmiddelhygiene (Inuili).

De andre tettstedene i kommunen er Igaliku, Qassiarsuk og Narsarsuaq, samt mange mindre sauedriftsteder. Qassiarsuk var hjemsted for Eirik Raudes gård, og den første kirken i Nord-Amerika. I norrøn tid var stedet kjent som Brattalid.