Lysefjorden er en fjord i Sandnes og Strand kommuner, Ryfylke i Rogaland. Kjente steder som Preikestolen og Kjerag ligger langs Lysefjorden. Fjorden er 42 km lang og 422 meter dyp på det dypeste. I 2006 hadde Lysefjorden besøk av 279768 turister.

I innløpet til Lysefjorden ligger Oanes og Forsand på hver sin side med hver sin kai. Lysefjorden går fra innløpet ved Høgsfjorden til Lysebotn i enden mot nordøst. Ytterst i fjorden ligger Lysefjordbrua som er eneste bru over fjorden. Der går sommeråpen vei mellom Suleskard i Sirdal og Lysebotn. Veien brukes også for besøkende til Kjerag med over 1000 meter fritt fall.

Fjorden er laget av isbreer som har gravd ut fjellmasser under seg over lang tid. Isbreen har så smeltet og trukket seg tilbake, og blitt fylt igjen av havet. Dette har blitt undersøkt og beskrevet av kvartærgeolog Bjørn G. Andersen i hans studier av norske naturlandskap. Høgsfjorden er skilt fra Lysefjorden med en grunn terskel mellom Oanes og Forsand, der sadelpunktet er bare 13 meter under overflaten der det under et lag morenemasse er fast fjell. Lysefjorden består av flere bassenger skilt av terskler av fast fjell. De grunneste tersklene er vel 10 meter under overflaten. Lysefjorden fremstår som en ensartet kløft med svært bratte, til dels overhengende bergvegger. Isbreen har gravd uten en så smal og dyp fjord trolig på grunn av retning på sprekkene i berggrunnen. Berggrunnen består bare av skandinavisk grunnfjell med granitt og gneis i kombinasjon. Berget er homogent og kløver godt i rett vinkel, og det har vært steinbrudd blant annet i Eiane til brolegging og kantstein. I Lastabotn ble det funnet kobbermalm på 1700-tallet. Ved Flørli er det en terskel på omkring 150 meters dyp der fjorden er mer enn 300 meter dyp innenfor.

På sommerstid går det turistferje inn i fjorden hver dag. Utenom høysesongen på sommerstid går det rutetrafikk med hurtigbåt. Forsand, Oanes, Songesand og Lysebotn er tilknyttet veinett. Veiene til Songesand og Lysebotn er vinterstengt.

På grunn av høye fjell og store innsjøer på viddene er Lysefjorden blitt brukt til vannkraftproduksjon. Det første kraftverket var Flørli kraftverk som har en fallhøyde på 740 meter. I 1914 kjøpte forretningsmannen Einar Meling fra Stavanger gården Flørli med heier, utmark og Flørvatnet for 16.000 kroner. I 1916 begynte anleggsarbeidet. Utstyret ble båret på rygg fra Flørli opp til Ternevatnet (740 m.o.h.), og etter hvert med hest videre inn mot Flørvatnet. Senere ble det støpt rørgate fra kraftverket nede ved fjorden til demningen ved Ternevatnet. Denne rørgaten gikk ned langs fjellsiden, godt synlig fra fjorden, men rørene som brukes i dag er sprengt inn i fjellet. Lysebotn kraftverk er et annet kraftverk langs fjorden.

Fjorden har en bestand av noen hundre steinkobber. Steinkobben i Lysefjorden er fredet.