Kōya-san (高野山, Kōya-san, «Kōya-fjellet») er navnet på både et område omringet av en fjellkjede i nordre del av prefekturet Wakayama, Japan, og på et tempel- og klosterkompleks tilhørende den esoterisk-buddhistiske shingon-sekten. Alt i alt er det over 117 templer og klostre i området, men det mest kjente er Kongōbu-ji (金剛峯寺). Kongōbu-ji var inntil 1868 navnet på alle templene og klostrene i området, men etter det ble det bare navnet på hovedtemplelkomplekset. Kvinner fikk ikke lov til å bestige fjellet før i 1872. Tempel- og klosterkomplekset er lokalisert i en 800 meter høy dal mellom åtte fjelltopper. Terrenget er antatt å symbolisere en lotusblomst, og dette var også grunnen til at stedet ble valgt ut til å være klosterets beliggenhet. Idag har dette komplekset vokst til byen Kōya, som innehar et universitet som er dedikert til religiøse studier.

Hovedtempelkomplekset ble bygd i Shinzens tid (804 – 891), som var kompleksets andre abbed. Kūkai fikk lov i 816 av keiser Saga (786 – 842) å etablere et religiøst fellesskap i området.

52 av templene og klostrene tilbyr husly til pilegrimmer.

I 2004 ble Kōya-fjellet utnevnt til et verdensarvsted sammen med Yoshino og Omine og Kumano Sanzan på Kii-halvøya. Det fikk status blant «hellige steder og pilegrimsruter i Kii-fjellkjeden».