Issyk-Kul (kirgisisk Ысык-Көл – Yssykköl, «varm sjø»; russisk Иссык-Куль) er en innsjø i Kirgisistan. Den er den nest største høyfjellssjøen i verden etter Titicacasjøen, og Issyk-Kul er en viktig biologisk og økonomisk ressurs for Kirgisistan.

Innsjøen har ikke avløp, og vannet er litt salt. Saltholdigheten er svært lav, 0,6 %, omtrent en sjettedel av havvann. Navnet «varm sjø» kommer av at innsjøen aldri fryser. Dette gjør den til en viktig rasteplass for trekkfugler. Issyk-Kul er blant de eldste innsjøene på jorda, omtrent 25 millioner år gammel. Den høye alderen skyldes tektoniske krefter som gjør at bunnen synker inn slik at innsjøen ikke blir fylt igjen av sedimenter.

En av de nordlige rutene til Silkeveien passerte nær Issyk-Kul, og det finnes mange spor etter gamle sivilisasjoner. Turisme er nå en viktig næring for områdene rundt sjøen. Utsetting av fremmede fiskearter og mangelfull forvaltning har ødelagt fisket i innsjøen. Det er også mange andre miljøtrusler mot denne unike innsjøen. Innsjøen er et ramsarområde, og det er etablert et biosfærereservat som omfatter både innsjøen og området rundt.