Ringveien (islandsk: Þjóðvegur 1 eller Hringvegur) er en hovedvei på Island som strekker seg rundt hele øya og forbinder alle de bebodde områdene (de indre delene av Island er for det meste ubebodde). Veien har en total lengde på 1 339 km.

Langs nesten hele strekningen har veien to filer – én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i Hvalfjordtunnelen. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak asfaltert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra 1940-tallet med kjøreunderlag av grus. De dårligere strekningene er gjerne dårlig sikret og har uoversiktelige svinger og bakketopper (dette er spesielt tilfelle for strekningen mellom Borgarnes and Blönduós) i tillegg til smale skar.

NB: Etter at traseen på Øst-Island høsten 2017 mellom Breiðdalsvik og Egilsstaðir ble endret til å gå om Fáskrúðsfjörður og Reyðarfjörður er det nå bare en cirka 8 kilometer lang strekning innerst i Berufjörður av Ringveien som er grusbelagt!

Trafikkmengden på veien varierer mye, avhengig av sted – i og ved Reykjavík er det trafikk på rundt 5 000–10 000 kjøretøy pr. døgn, mens strekninger langt vekke fra større bebyggelse gjerne har et snitt på mindre enn 100 kjøretøy pr. døgn.

Ringen ble ferdigstilt i 1974 da broen over Skeiðaráelven sør på Island ble åpnet.

Veien har i flere tiår vært populær blant turister siden den dekker en stor del av landet og passerer i nærheten av en rekke severdigheter. Den har vært spesielt populær blant islandske familier på sommerferie, men har i senere år også blitt populær blant utlendinger som enten leier bil eller tar med sin egen på ferjen til Seyðisfjörður.