Holmenkollbakken
Holmenkollbakken er en hoppbakke som er en del av Holmenkollen nasjonalanlegg på Holmenkollen i Oslo. Bakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon, og er trolig verdens mest kjente hoppbakke. Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk. Etter siste ombygging har Holmenkollbakken K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter. Den ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesialhopp og kombinert.
Bakkerekorden er 144 meter, satt av Robert Johansson (Norge) 9. mars 2019.
Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011, ved den siste ombygningen sprakk budsjettet med 4400 prosent (Prisen ble først anslått til rundt 40 millioner kroner, men endte på 1,8 milliarder kroner.). Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.
...Les mer
Holmenkollbakken er en hoppbakke som er en del av Holmenkollen nasjonalanlegg på Holmenkollen i Oslo. Bakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon, og er trolig verdens mest kjente hoppbakke. Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk. Etter siste ombygging har Holmenkollbakken K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter. Den ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesialhopp og kombinert.
Bakkerekorden er 144 meter, satt av Robert Johansson (Norge) 9. mars 2019.
Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011, ved den siste ombygningen sprakk budsjettet med 4400 prosent (Prisen ble først anslått til rundt 40 millioner kroner, men endte på 1,8 milliarder kroner.). Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.
Etter siste ombygging er det meningen at bakken skal utstyres med plastmatter, slik at den også skal kunne brukes i sommerhalvåret, blant annet til renn i Sommer Grand Prix. Men høsten 2011 var det ennå ikke bevilget penger til dette, og Skiforbundets hoppsjef Clas Brede Bråthen mente da at plasten tidligst kunne være klar til bruk i 2013.
Skriv ny kommentar