Herculaneum (it. Ercolano) var en romersk by ved Napolibukten på det stedet som i dag utgjør byen Ercolano (ca. 55 000 innbyggere), i den italienske provinsen Napoli i Campania. Herculaneum delte skjebne med Pompeii og ble begravd av aske under et utbrudd fra Vesuv 24. august 79 e.kr. Herculaneum hadde på det tidspunktet ca 5 000 innbyggere. Den var en rikere by enn Pompeii. Her er ingen dype hjulspor i gatene fra travel trafikk, slik man ser det i Pompeii; ingen graffiti om politiske valg, eller «vadesteiner» for fotgjengere, så de kunne krysse gaten tørrskodd - kloakken fungerte perfekt i Herculaneum.

Herculaneum var oppkalt etter guden Herkules, som ofte gjengis i lokale kunstverker. Byen hviler på et platå av tolv meter vulkansk stein, og befinner seg bare syv km fra toppen av Vesuv. Geografen Strabon skriver om byen: «Herkules' festning ligger på en naturlig odde langs kysten, og fanger følgelig opp den sørvestlige brisen så perfekt at det gjør stedet sunt å bo på». Strabon påstår også at der lå en fiskerlandsby på stedet, før byen ble grunnlagt fra Napoli som en gresk utpost. I 307 f.Kr kom byen under Roma, men gjorde i 90 f.Kr opprør sammen med de andre greske byene. Sullas general Titus Didius gjenerobret den. Fra ca. år 1000 ble navnet Resina brukt om den fiskerlandsbyen som igjen var vokst frem. Etter vulkanutbruddet i år 79 er landet steget, så strandlinjen i dag ligger 400 meter lenger ute, men antikkens Herculaneum lå ved havet. I 1709 grov noen bønder i Resina en brønn, og kom da ned til en gulvmosaikk som tilhørte et teater. Inntil Pompeii ble oppdaget i 1763, var det i Herculaneum at utgravningene foregikk. Som følge av de arkeologiske aktivitetene skiftet byen navn i 1969 fra Resina til Ercolano.