Golubac festning (serbisk: Голубачки град eller Golubački grad, ungarsk: Galambóc vára) var en festningsby i middelalderen på Donaus høyre bredd, fire kilometer nedstrøms fra dagens sentrum av Golubac by. Golubac er også navnet på kommunen i Braničevo fylke.

Festningen er strategisk plassert hvor elven smalner ved inngangen til Jernporten. En vaier fra festningen til Babakaj, en fjellformasjon i elven ved motsatt bredd, hindret all uønsket trafikk.

Golubac festning har en turbulent historie. Før selve festningen ble oppført var stedet en romersk bosetting. Festningen som mest sannsynlig ble grunnlagt i det 14. århundret, er delt i tre deler som ble bygget i ulike perioder. Festningen har ti tårn, de fleste med et kvadratisk grunnplan. Flere av tårnene har atkomst fra flere kanter for forsyning av våpen og ammunisjon. Gjennom hele middelalderen, var festningen åsted for en rekke slag, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet. Festningen skiftet herredømme en rekke ganger mellom tyrkere, ungarere, serbere og østerrikere. I 1867 ble festningen endelig overdratt til den serbiske knez Mihailo Obrenović III. Nå er festningen en populær turistattraksjon. Veien går gjennom festningen og videre østover mot utgravningsstedet Lepenski Vir.