Göbekli Tepe er et arkeologisk funnsted i sørøstlige Anatolia i Tyrkia, omtrentlig 12 km nordøst for byen Şanlıurfa (Urfa). Høyden, tell, er 15 meter høy og er omtrentlig 300 meter i diameter. Den ligger omtrentlig 760 moh. Her er det er funnet levninger av monumentale rituelle bygninger, men ingen bolighus. Stedet ble utgravd av tyske arkeologer fra 1994, anført av Klaus Schmidt ved Det tyske arkeologiske institutt i Istanbul.

Høyden omfatter to faser hvor den ble benyttet for antatt sosial eller rituell anvendelse, datert tilbake til 9000-7000-tallet f.Kr. I løpet av den første fasen, tilhørende førkeramisk neolittisk tid A (PPNA), ble det reist sirkler med enorme T-formete steinblokker eller søyler, som er verdens eldste kjente megalittiske monumenter. Mer enn 200 i rundt 20 sirkler er kjent via geofysiske undersøkelser. Hver steinblokk har en høyde på opptil 6 meter og veier opptil 10 tonn. De hadde innskårne relieffer av ville dyr. De er plassert i stikkontakter som har blitt hogd ut av grunnfjellet. I den andre fasen, som tilhører perioden førkeramisk neolittisk B (PPNB), det vil si omtrentlig 7000–6000 f.Kr., var de stående søylene mindre og sto i rektangulære rom med gulv av polert kalkstein. Stedet ble forlatt etter denne tiden.

Hva som var hensikten med disse strukturene, er uklart. De ble utgravd av et tysk arkeologisk gruppe under ledelse av Klaus Schmidt fra 1996 og fram til hans død i 2014. Schmidt mente at stedet ikke var en bosetning, men en helligdom hvor folk fra en bred og utstrakt region kom periodisk sammen. Det er ikke funnet spor etter domestiserte plante- eller dyrearter (domestisering), alt konsum synes å basere seg på ville arter, eller kanskje på korn- og matvarer importert fra landsbyer i de nærliggende Karacadag-fjellene 30 km unna.

I 2018 ble stedet listet av UNESCO som en del av verdensarven.