Tibet er tradisjonelt et land i Asia bestående av tre regioner Ü-Tsang, Kham og Amdo med veldefinerte grenser. Navnet brukes ofte om «Den autonome region Tibet» (TAR), som er det Kina refererer til som Tibet. Dette er også det området den tibetanske regjeringen har hatt mest kontroll, så man kan si at TAR er en fastsettelse av den tibetanske stat.

Tibet kalles ofte «det tibetanske kulturområdet».

For tibetanere er det liten forskjell på tibetanske områder i og utenfor TAR. For dem Tibet tilsvarer det tradisjonelle Tibet, og det ser på området som et uavhengig land okkupert av Kina (Men de krever ikke uavhengighet).

Det meste av de tibetanske områdene utenfor TAR har status som “Autonome tibetanske prefekturer”, og har tibetansk flertall i landområdene (Mens kinesere stort sett bor i urbane områder)

Navnet Tibet, tidligere også skrevet Thibet har kommet til norsk og andre europeiske språk via arabisk Ṭībat eller Tūbātt (طيبة، توبات) og tyrkisk Töbäd ("Høydene").

Den autonome region Tibets landområde dekker 471.700 km². Området befinner seg på et høyt nivå omgitt av store fjell. I syd er Himalaya og elven Yarlung Zangbo (Tsangpo) som får navn etter den indiske grensen til Brahmaputra. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Foruten den autonome regionen inkluderer det tibetanske kulturområdet deler av de kinesiske provinsene Qinghai, Sichuan, Gansu og Yunnan, og grenser til den autonome regionen Xinjiang Uyghur, og av andre land India (Jammu og Kashmir), Nepal, Bhutan og Myanmar. Området er rikt på mineraler, men økonomien er likevel lite utviklet. Området har hatt få velutviklede veier, men kineserne har gjort en del for å modernisere. I 2006 åpnet man jernbane mellom Xining og Lhasa.