Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran. Teheran hadde et innbyggertall på 8 693 706 basert på folketellingen i 2016. Teheran regnes som en av de store byene i verden med over 12 til 14 millioner innbyggere i storbyområdet. Tre firedeler av innbyggerne er under 30 år. Etniske aserbajdsjanere og mazandaraniene er store minoriteter i byen, andre grupper er kurdere og etniske armenere.

Irans nasjonalforsamling, sentraladministrasjonen og høyeste domstol har sete i byen. Regjeringen og vokterrådet avholder sin møter i Teheran.

Teheran ligger på sørskråningen av Elburzfjellene. Nord for byen ligger Midtøstens høyeste fjell, Damavand, som er over 5600 meter høyt og synlig fra byen på klare dager. Byens gjennomsnittshøyde over havet er rundt 1500 meter. Utvidelse av byen har vært hindret av fjellene i nord og ørkenen i sør. Innenfor byen er det en høydeforskjell på minst 600 meter fra fjellene i nord til grensen mot ørkenen i sør. I nord-sør-retningen har byen en utstrekning på rundt 30 km. Den nordlige delen av byen i fjellskråningen har mer nedbør og mer moderate temperaturer om sommeren, dette har ført til at de mest velstående bor i høyden i nord mens de mindre bemidlede bor i det tøffere klimaet i sør. Tomteprisene i nord har vært 3-4 ganger så høye som i sør. De sørlige områdene av byen har til dels preg av slum. Denne todelingen av byen begynte på slutte av 1800-tallet. Teheran er hovedsakelig bygget etter 1950. Teheran har hatt store problemer med luftforurensing og har blitt omtalt som en av de most forurensede i verden. Fjellene og stillestående høytrykk har hindre utskifting av luften. Forurensingen har vært så alvorlig, blant annet i form av bly i luften, at myndighetene av og til har bedt innbyggerne holde seg inne eller bruke maske. Trafikkork har vært et vedvarende problem. I det tørre klimaet er det stor knapphet på rent vann. Den eldste delen av byen blant annet med basarene er i sør. Den historiske handelsruten øst-vest, Silkeveien, passerte stedet. Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg 1 times kjøring fra byen. Klimaet er varmt (årsmiddel 17 °C) og tørt (230 mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i nord hindrer fuktighet fra Det kaspiske hav å nå byen.

Etniske aserbajdsjanere som flyttet fra andre deler av landet 1960-1970-tallet bosatte seg i stor grad i de samme slumaktige strøkene sør i byen. Fra 1971 til 1976 flyttet 700.000 etniske aserbajdsjanere til Teheran. Ved år 2000 utgjorde aserbajdsjansk-talende opp mot 2 millioner av byens innbyggere.

Byen har 50 universiteter, flere museer og moskeer og er Irans handels-, transport- og industrisentrum. Byen har en stor internasjonal flyplass og det går hovedveier i alle retninger. Industrien har blant annet omfattet bomull, tobakk, tepper og lærvarer, oljeraffinerier, bilfabrikker, elektriske apparater, våpenproduksjon og kobberverk. Teheran med omland har 18 % av landets befolkning, 30 % av industrisysselsettingen, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km². En undersøkelse i 2014 viste at det i gjennomsnitt var 1,6 innbyggere per rom i byen. Byen ligger på et høyfjellsplatå, gjennomsnittlig høyde er 1200 moh. Byen har to internasjonale flyplasser, Teheran/Mehrabad og Imam Khomeini internasjonale lufthavn. Begge ligger et stykke utenfor byen. Byen har det sjette høyeste tårnet i verden, Bordche Milad. Byens største fotballstadion, Azadi stadion («Frihetens stadion») har plass til 78 116 tilskuere.

I 1999 startet byggingen av et nytt undergrunns transportsystem med 3 linjer (åpnet i 2001). Planleggingen av undergrunnssystemet har foregått siden 1970-årene, men ble stoppet som følge av den islamske revolusjon og krigen mot Irak.

Den transiranske rørledningen fører olje 965 km fra Abadan. Byen får naturgass fra et stor felt sørøst for fjellene. Teheran har per 2021 en bygning med nok høyde til å bli regnet som skyskrapere ifølge nettsiden Skycrapercenter.