Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna. Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32 % av flaten, men bare 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden Edinburgh, er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom Det skotske høylandet og Det sørlige opplandet (Southern Uplands) i Det skotske lavlandet. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Skottland grenser i sør mot England, i nordøst mot Nordsjøen og norsk sjøsektor, mot Atlanterhavet i nord og vest, Irskesjøen i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer. Hovedstaden er Edinburgh, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee.

Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas). Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med Highland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra den skotske regjeringen til hver underavdeling. Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.

Kongedømmet Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på 900-tallet og fortsatte å eksistere fram til 1707. Ved arv i 1603 ble Jakob VI av Skottland konge av England og Irland, og dannet dermed en personalunion av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en politisk union med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye kongeriket Storbritannia. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både parlamentet i Skottland og parlamentet i England. I 1801 inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette Det forente kongerike Storbritannia og Irland (i 1922 løsrev Den irske fristaten seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøpt til Det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland i 1927).

Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett. Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England. den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen.

I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i ettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken. Lederen for den skotske regjeringen er Skottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert i Det britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av British-Irish Council, og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen, i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av førsteministeren.