Çatal Höyük /ʧɑtɑl højyk/ også kjent som Çatalhöyük og Çatal Hüyük. Çatal er tyrkisk for «gaffel» og Höyük betyr «haug». Navnet refererer til en stor neolittisk og kalkolittisk bosetning i sørlige Anatolia i nåtidens Tyrkia, med en utstrekning på hele 13 hektar, fem ganger større enn Jeriko. De tidligste lagene i bosetningen er datert til omkring 7 500 f.Kr, det vil si sen neolittisk tidsalder (bondesteinalderen), og stedet var bosatt til minst 6 200 f.Kr. Çatal Höyük er den største og mest sofistikerte neolittiske bosetningen som noensinne er avdekket, og regnes som et av verdens tidligste vellykkede bysamfunn, med flere tusen innbyggere. Som en av verdens eldste storsamfunn ble Çatal Höyük bygget før gater ble oppfunnet, og tilgangen til husene var via takene til naboene og luke i taket.
Çatal Höyük ligger ovenfor et område med hveteåkre på Konyasletten, sørøst for byen Konya (fortidens greske Ikónion, romerske ...Les mer
Çatal Höyük /ʧɑtɑl højyk/ også kjent som Çatalhöyük og Çatal Hüyük. Çatal er tyrkisk for «gaffel» og Höyük betyr «haug». Navnet refererer til en stor neolittisk og kalkolittisk bosetning i sørlige Anatolia i nåtidens Tyrkia, med en utstrekning på hele 13 hektar, fem ganger større enn Jeriko. De tidligste lagene i bosetningen er datert til omkring 7 500 f.Kr, det vil si sen neolittisk tidsalder (bondesteinalderen), og stedet var bosatt til minst 6 200 f.Kr. Çatal Höyük er den største og mest sofistikerte neolittiske bosetningen som noensinne er avdekket, og regnes som et av verdens tidligste vellykkede bysamfunn, med flere tusen innbyggere. Som en av verdens eldste storsamfunn ble Çatal Höyük bygget før gater ble oppfunnet, og tilgangen til husene var via takene til naboene og luke i taket.
Çatal Höyük ligger ovenfor et område med hveteåkre på Konyasletten, sørøst for byen Konya (fortidens greske Ikónion, romerske Iconium) i Tyrkia, ca. 13 mil fra vulkanen Hasan Dağ. Den østre delen av bosetningen består av en haug (tell) som ville ha reist seg 20 meter over sletten under den seneste neolittiske bosetningen. Det er også en mindre bosetningshaug mot vest, og en senere bysantisk bosetning noen hundre meter mot øst. Den forhistoriske bosetningen ble forlatt før bronsealderen. En kanal fra Çarsamba-elven rant en gang mellom de to haugene, og bosetningen ble anlagt på leire som i dag synes fordelaktig for jordbruk, men som den gang trolig var sesongvis oversvømt og uegnet for dyrking. I dag mener de fleste arkeologer at dyrkingen foregikk noen kilometer unna byen. Befolkningen levde av jordbruk, ikke minst dyrking av korn og belgfrukter, samt dyrehold med mye innslag av sau.
Skriv ny kommentar