Canfranc internasjonale jernbanestasjon (spansk: Estación international de Canfranc, fransk Gare internationale de Canfranc) er Europas nest største jernbanestasjon (målt etter størrelsen på bygningene) . Dette er spesielt bemerkelsesverdig med tanke på at byen i nærheten, Canfranc, bare har 500 innbyggere. Den ble åpnet i 1928 av Alfonso XIII.

Grunnen til at stasjonen er så stor, samtidig som den ligger i et område med forholdsvis få beboere, er at den var grensestasjon mellom Frankrike og Spania. Det er sporbrudd mellom Spania (1668mm) og Frankrike (1435mm), og dermed måtte gods og passasjerer bytte tog for å komme videre. Dette gjorde det nødvendig med en stor jernbanestasjon.

Stasjonen var opprinnelig eid av Frankrike og Spania i fellesskap. Senere ble eierskapet overdratt til regionregjeringen i Aragon. Stasjonen ligger på spansk side av grensen, mens en av perrongene ansees som fransk territorium. Etter at Aragon kjøpte stasjonen har omtrent 100.000 spanske turister besøkt stasjonen årlig. Turistene kommer blant for å besøke vintersportstedene Astun og Candanchú. I 2017 ble det meldt at Aragon vurderte å pusse opp stasjonsbygget og kostnaden ved oppussing ble anslått til 200 millioner euro.

Under den spanske borgerkrigen ga Franco ordre om stenge tunnelen på spansk side for å hindre at republikanerne smuglet inn våpen.

Under andre verdenskrig var Canfranc en vanlig fluktrute fra Vichy-Frankrike til Spania og videre til Portugal. Flere tusen jøder, blant andre Max Ernst og Marc Chagall, flyktet via Canfranc til Lisboa i det nøytrale Portugal. Stasjonen ble brukt av den franske motstandsbevegelsen og spioner. Tyske styrker tok kontroll over Canfranc i 1942. Den spanske regjeringen sendte wolfram til Tyskland via stasjonen og fikk bomber og granater i bytte.