Caesarea Maritima (gresk: παράλιος Καισάρεια), også kalt for Caesarea Palæstina fra år 133 og framover, var antatt opprinnelig Pyrgos Stratonos («Stratons» fyrtårn), som ble grunnlagt av fønikerne, og siden utbygget av Herodes den store i tiden 25 – 13 f.Kr. og som ga den navnet Caesarea Maritima til ære for den daværende romerske keiser. Det har vært gjort arkeologiske utgravninger av gamlebyen som ligger ved den israelske middelhavskysten, mellom dagens Tel Aviv og Haifa. Stedet kalles i dag for Horbat Qesari.

Herodes bygde ut byen betydelig med flere teatre, keisertempel og en stor kunstig havn hvor flere av bygningene fortsatt er bevart for ettertiden. Byen ble et sete for den romerske praefecti kort tid etter dens grunnleggelse. Den romerske keiser Vespasian hevet byens status til colonia. Etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 ble Caesarea etablert som provinshovedstad for Iudaea før den endret navn til Syria Palaestina i år 134, kort tid før Bar Kokhba-opprøret ble slått ned. I henhold til historikeren H. H. Ben-Sasson var Caesarea «den administrative hovedstaden» fra år 6. Caesarea forble hovedstaden fram til tidlig på 700-tallet da kalif Umayyad overførte setet for regjeringen til Jund Filastin (arabisk for «det militære distriktet Palestina») til den nylig bygde byen Ramla.

Byen hadde også en stor betydning for den tidlige kristendommens historie. Paulus besøkte byen og satt til sist også som fange i den. Senere grunnla Origenes et kristent læresenter i byen. Den ble erobret av araberne fra 1001 og ble til sist endelig ødelagt i 1265.

Byen er blitt detaljert beskrevet av den jødiske forfatter og historiker Josefus i hans bøker Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), XV.331ff, og Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig), I.408ff