Buddhas of Bamiyan
Buddha-statuene i Bamiyan (Pashto: د باميانو بودايي پژۍ), (persisk: بت های باميان - but hay-e bamiyaan) var to monumentale statuer av stående buddhaer skåret inn i en klippevegg i Bamiyandalen i Hazarajat-regionen i det sentrale Afghanistan. Statuene var fra det 6. århundre, og lå 230 km nordvest for Kabul i en høyde på 2 500 meter. Statuene, den minste bygget i år 507 og den andre og største i år 554, representerte det klassiske, blandede uttrykket som man forbinder med Gandhana-kunst. De ble bygget for å overvåke ruten mellom Bamiyan og Balkh. Statuene hadde en høyde på henholdsvis 37 og 55 meter, men er nå ødelagt; det eneste som gjenstår er konturer og noen rester av de utskårne nisjene i fjellveggen.
De viktigste elementene ble hugget direkte fra klipper av sandstein, men detaljer ble modellert i leire blandet med strå og belagt med stukkaturer. Dette belegget, som praktisk talt har blitt slitt vekk for lenge siden, ble malt fo...Les mer
Buddha-statuene i Bamiyan (Pashto: د باميانو بودايي پژۍ), (persisk: بت های باميان - but hay-e bamiyaan) var to monumentale statuer av stående buddhaer skåret inn i en klippevegg i Bamiyandalen i Hazarajat-regionen i det sentrale Afghanistan. Statuene var fra det 6. århundre, og lå 230 km nordvest for Kabul i en høyde på 2 500 meter. Statuene, den minste bygget i år 507 og den andre og største i år 554, representerte det klassiske, blandede uttrykket som man forbinder med Gandhana-kunst. De ble bygget for å overvåke ruten mellom Bamiyan og Balkh. Statuene hadde en høyde på henholdsvis 37 og 55 meter, men er nå ødelagt; det eneste som gjenstår er konturer og noen rester av de utskårne nisjene i fjellveggen.
De viktigste elementene ble hugget direkte fra klipper av sandstein, men detaljer ble modellert i leire blandet med strå og belagt med stukkaturer. Dette belegget, som praktisk talt har blitt slitt vekk for lenge siden, ble malt for å forsterke uttrykkene til ansikter, hender og folder i klær; den store statuen ble malt karminrød og den lille i flere farger.
De nedre delene av statuenes armer ble laget av den samme blandingen av leire og strå, men ble i tillegg støttet av trerammer. Det antas at de øvre delene av buddhaenes ansikter ble laget av store tremasker eller avstøpninger i tre. Rekken av hull som kan sees på bilder var mellomrom som holdt treknagger som bidro til å stabilisere de ytre stukkaturene.
Statuene overlevde Mahmud av Ghaznis erobring av Afghanistan på 1100-tallet og ble bare ødelagt i mindre grad av religiøst motivert ødeleggelse i etterfølgende århundrer. Da UNESCO og utenlandske ikke-statlige organisasjoner satte av ressurser til oppussing av statuene i stedet for å løse andre problemer, forklarte den Taliban-styrte regjeringen at disse var uttrykk for avgudsdyrkelse, og at de dermed ville bli ødelagt. De ble med hensikt sprengt og ødelagt av Taliban i mars 2001, på ordre fra lederen mulla Muhammed Omar, etter at Taliban-regjeringen erklærte at de var «avguder» (som er forbudt i henhold til sharia-lov). Internasjonal opinion fordømte på det sterkeste ødeleggelsen av Buddha-statuene, som ble sett på som et eksempel på intoleranse av Taliban og islamisme. Blant annet Japan og Sveits har lovet støtte til gjenoppbygging av statuene.
Skriv ny kommentar