Tulor er et arkeologisk sted som ligger i den naturlige regionen Norte Grande i Antofagasta-regionen i Chile nær San Pedro de Atacama. Området er et tidligere landsbykompleks med et areal på 5200 m2 (55 972 sq ft) og 22 avsidesliggende bygninger. Bosetningens levninger er fordelt på en øst-vest måte langs 2 km (1 mi). Radiokarbon- og termoluminescensdatering daterer opprinnelsen til bosetningen en gang mellom 380 f.Kr. og 200 e.Kr., men de fleste strukturer er fra perioden 800 e.Kr. - 1200 e.Kr. Arkitektoniske kjennetegn ved Tulor er sirkulære vegger laget av gjørme og hvelv. I 1998 oppførte World Monuments Fund, en internasjonal non-profit organisasjon, Tulor i 1998 World Monuments Watch List over 100 mest truede steder. Etter at lite ble gjort for å beskytte det, ble nettstedet oppført på nytt i 2006.
Tulorfunn består av mange gjenstander fra borehull til menneskelige levninger. Borehull er de sirkulære veggene laget av leire, gravd ned i jorden for å finn...Les mer
Tulor er et arkeologisk sted som ligger i den naturlige regionen Norte Grande i Antofagasta-regionen i Chile nær San Pedro de Atacama. Området er et tidligere landsbykompleks med et areal på 5200 m2 (55 972 sq ft) og 22 avsidesliggende bygninger. Bosetningens levninger er fordelt på en øst-vest måte langs 2 km (1 mi). Radiokarbon- og termoluminescensdatering daterer opprinnelsen til bosetningen en gang mellom 380 f.Kr. og 200 e.Kr., men de fleste strukturer er fra perioden 800 e.Kr. - 1200 e.Kr. Arkitektoniske kjennetegn ved Tulor er sirkulære vegger laget av gjørme og hvelv. I 1998 oppførte World Monuments Fund, en internasjonal non-profit organisasjon, Tulor i 1998 World Monuments Watch List over 100 mest truede steder. Etter at lite ble gjort for å beskytte det, ble nettstedet oppført på nytt i 2006.
Tulorfunn består av mange gjenstander fra borehull til menneskelige levninger. Borehull er de sirkulære veggene laget av leire, gravd ned i jorden for å finne vann. I juni 1974 satte arkeologer borehullene i stratigrafisk rekkefølge slik at de kan finne ut mer om hvordan befolkningen forsvant som en gang var der. Stratigrafien hjalp til med å finne ut hvorfor befolkningen forsvant, noe som ikke skyldtes klimatiske endringer, men en økning i tørken. På stedet fant de litiske, menneskelige bein, dyrebein, keramikk, karbon og skjell begravd i bakken. Alle disse gjenstandene anses å være fra mesolitisk tid.
Skriv ny kommentar