Abbésjøen er en saltsjø på grensen mellom Etiopia og Djibouti. Den er en av en kjede på seks forbundne innsjøer, som inkluderer sjøene (fra nord til sør) Gargori, Laitali, Gummare, Bario og Afambo.

Elven Awash flyter inn i saltsjøen, som er uten utløp. Abbésjøen ligger i sentrum av Afartriangelet (Afardepresjonen), hvor tre jordplater møtes (Afar trippelpunkt). Fra midten av trianglet blir de tre platene skjøvet fra hverandre med ulike hastigheter. På den nordvestlige bredden ligger fjellet Dama Ali (1 069 moh.), en sovende vulkan. Langs de sørvestlige og sørlige breddene strekker store saltleier seg, 10 kilometer brede. Foruten vann fra elva Awash forsynes innsjøen av to sesongvariende wadier, Oleldere og Abuna Merekes, som krysser saltfeltene og flyter inn i sjøen fra vest og sør.

Selv om det nåværende arealet til innsjøen er om lag 32 000 hektar åpent vann, har nylig tørke og utnyttelse av vann fra Awash til kunstig vanning forårsaket fall i vannivåene. I 1984 var overflaten av innsjøen redusert til to tredjedeler av hva den var i 1940. I løpet av denne perioden ble rundt 11 500 hektar saltfelter dannet sørvest for sjøen. Abbésjøen er en hypersalt innsjø; vannet blir tilført og inneholder store konsentrasjoner av mineralsalter, som ikke blir drenert bort.

Abbésjøen ligger i et vanskelig tilgjengelig område. Naturen er unik. Langs breddene finnes hundrevis av dampende kalksteinskjegler, opp til 50 meter høye, dannet av forekomster av varme kilder under vann. Dette øde månelignende området tjente som et surrealistisk bakteppe for filmen Apeplaneten (1968). Imidlertid er området ikke ubebodd; de nomadiske afarene holder til her, med sine kameler, geiter og sauer beitende på områdene der varme mineralkilder gir næring for vegetasjon. Innsjøen er kjent for sine flamingoer.