Tipi

En tipi er et kjegleformet telt som opprinnelig ble laget av dyrehud eller bjørkebark og som ble gjort populært av sletteindianerne i Nord-Amerika. Bopelen var bemerkelsesverdig holdbar og ga varme og komfort til beboerne under harde vintre, var tørr i kraftig regn, og kjølig på varme sommerdager. Den var flyttbar, noe som var en viktig faktor siden de fleste av sletteindianerne var nomader. Tipen kunne demonteres og pakkes vekk på kort varsel når en stamme bestemte seg for å forflytte seg, og kunne settes opp igjen like raskt når stammen fant seg et nytt bosted. Nordamerikanske indianere har på stereotypisk vis brakt assosiasjoner til tipier, selv om indianere fra andre områder enn de store nordamerikanske slettene vanligvis bygget andre typer boliger.

Dagens tipier er vanligvis dekket av kanvas og bebodd av indianerfamilier under powwower eller i leirer der man lærer de yngre generasjoner om det tradisjonelle indianske levesettet. Tipier blir i dag også brukt til historiske rekonstruksjoner og av indianere som vil tilbake til et mer tradisjonelt levesett. De blir også i enkelte tilfeller brukt som turishytter.

Order tipi kom inn i språket fra lakotaordet thípi. Ordet består av to deler – verbet thí som betyr å bo, og endingen pi som indikerer at verbet omhandler flertall. Sammen betyr dette «de bor». På lakotaspråket kan formelle verb brukes som substantiv, og dette er tilfelle med thípi som i praksis betyr «hus».

Uttrykket wigwam brukes ofte på feil vis for å vise til en bolig av denne typen.