Österreich-Ungarn ( Østerrike-Ungarn )

Det østerriksk-ungarske monarki (tysk die Österreichisch-Ungarische Monarchie, ungarsk Osztrák-Magyar Monarchia), kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918. Det besto fra og med omdannelsen av keiserriket Østerrike til et statsforbund på grunnlag av Den østerriksk-ungarske utligning av den 8. juni 1867 (implementert i Østerrikes forfatning den 21. desember 1867) og inntil Ungarn trådte ut av realunionen den 31. oktober 1918.

Monarkiet var en sammensetning av to stater: De i Riksrådet representerte kongeriker og land, uoffisielt Cisleithania (først fra 1915 offisielt kalt Østerrike), og Den hellige ungarske Stefanskrones land, uoffisielt Transleithania, ellers Ungarn. Hertil kom området Bosnia og Hercegovina, som Østerrike besatte i 1878, og som etter lange forhandlinger ble innforlivet monarkiet som kondominium i 1908. De forfatningsrettslige utligningsavtalene sikret begge delstatene likeberettigelse i deres forhold til hverandre, i form av en realunion. Felles statsoverhode var keiseren av Østerrike og den apostoliske konge av Ungarn av Huset Habsburg-Lothringen. Fra 1867 til 1916 hersket Frans Joseph I, deretter hans grandnevø Karl I/IV til 1918.

Riket besto av dagens Østerrike, Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, store deler av Serbia og Romania og mindre deler av Italia, Montenegro, Polen og Ukraina.