Nahuatl

Nahuatl (IPA: ['naː.watɬ]), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. På spansk staves det náhuatl, mens det i noen rettskrivningsnormer for nahuatl staves nawatl. I den meksikanske «loven om språklige rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalspråk» med samme «verdi» som spansk og Mexicos øvrige indianske språk.

Nahuatl har blitt snakket i det sentrale Mexico i alle fall siden 600-tallet e.Kr. Aztekerne snakket en variant av språket som nå er kjent som klassisk nahuatl. Nahuatl var hovedspråket i det aztekiske riket fra 1200-tallet fram til dets fall 13. august 1521. Europeiske misjonærer brukte språket i flere år etter for å kommunisere med de innfødte innbyggerne, og tok det også med seg til områder hvor det opprinnelig ikke ble snakket nahuatl. Da det latinske alfabetet ble innført, ble nahuatl også et litterært språk, og det ble skrevet et stort antall krøniker, poetiske verker, administrative dokumenter og grammatikker på nahuatl på 1500- og 1600-tallet. Nahuatl er i dag det nest mest brukte språket i Mexico etter spansk.

Nahuatl har en kompleks morfologi, og regnes som et polysyntetisk og agglutinerende språk. Språket er en del av det mesoamerikanske språkområdet, og har blitt påvirket av andre mesoamerikanske språk gjennom flere hundre år. En rekke ord fra nahuatl har blitt tatt opp i spansk og deretter lånt inn til hundrevis av andre språk. Av ord i den norske ordboken stammer blant annet «tomat», «sjokolade», «avokado» og «kakao» fra nahuatl.