Det mongolske alfabetet

Det mongolske alfabetet er det tradisjonelle skriftsystemet for å skrive mongolsk. I dag brukes alfabetet for å skrive mongolsk i Indre Mongolia-regionen i Folkerepublikken Kina, mens i Ytre Mongolia brukes kyrillisk. Alfabetet ble også brukt til å skrive mandsjuisk under Qing-dynastiet etter at grunnleggeren Nurhaci bestemte seg for å bruke det som mandsjuenes skriftspråk, men siden alfabetet ikke var helt tilpasset mandsjuisk ble det utviklet en mandsjuisk variant. Også et par andre språk, som for eksempel evenkisk, har blitt skrevet med alfabetet. Alfabetet kalles også Hudum, som er oirat for «tradisjonell», i motsetning til klarskrift (Todo, «eksakt»).

Som i arabisk henger bokstavene i hvert ord sammen, og alle bokstaver har tre forskjellige former avhengig av deres posisjon i ordet: innledende, medial eller avsluttende. I noen tilfeller finnes det varianter som velges for å harmonere visuelt med den etterfølgende bokstaven. Mongolsk skrift skrives vertikalt fra venstre til høyre. I motsetning til japansk, kinesisk og koreansk skrift som kan skrives både vertikalt og horisontalt, er ikke mongolsk skrift egnet for å skrives horisontalt. Hvis skriften skal skrives horisontalt, som den ofte må på datamaskiner, må bokstavene roteres 90 grader.

Alfabetet skiller ikke mellom flere vokaler (o/u, ö/ü, og medial/avsluttende a/e) og konsonanter (t/d, k/g, noen ganger ž/y) som ikke var nødvendig i uigurisk, som alfabetet avstammer fra. Situasjonen er ikke ulik den i engelsk, der ti eller flere vokaler representeres med bare fem bokstaver, og th brukes for to ulike lyder. Ofte må den korrekte lyden derfor tolkes utfra kontekst.