Heddal stavkirke (Heddal stavkyrkje), tidligere også kjent som «Hitterdals stavkirke» eller «Ryen kirke i Hitterdal», er en stavkirke i Notodden kommune i Vestfold og Telemark fylke. Planformen er en trearmet korskirke og er den største gjenværende stavkirken med lengde 20 meter og høyde 26 meter.

Kirken er antatt bygd i første halvdel av 1200-tallet og er omtalt i skriftlige kilder fra år 1315. Rester av eldre byggemateriale, påvist ved dendrokronologiske undersøkelser, gjør at man antar at det kan ha vært minst en eldre kirke på stedet. Koret i nåværende kirke kan ha tjent som skip i en eldre bygning.

Heiterdals Kircke er en trækircke meget underlight bygt met 3 smaa torn, it paa den østre ende paa chorit, it mit paa chorit og it mit paa kircken, som klockerne henger udi oc er størst

Heddal stavkirke spilte en viktig rolle ved faglig beskrivelse og bevaring av de norske stavkirken. Det var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Johannes Flintoe skrev et kort kapittel til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. Flintoes beskrivelse ble gjengitt i Norsk Penning-Magazin i 1836 sammen med beskrivelse av konstruksjon og størrelse. J.C. Dahl hadde ikke sett kirken på sine reiser i Norge i 1826 og 1834. Thomas Fearnley tegnet kirken sett fra øst i juli 1828. Briten Thomas Forester undersøkte kirken omkring 1848 og beskrev den som et av de fineste eksemplarer av de gamle stavbygde gudshus i Norge. Forester bemerket at stolpene som bar tårnet var svært lange og av slike dimensjoner at de ikke finnes i skogen nå til dags. Bygget var på denne tiden i så dårlig stand at den sto i fare for å falle sammen.

Ved nærmere at undersøge Kirken paa Urnæs i Hafslo Præstegjæld i Indre Sogn, som endnu har beholdet det gamle Innvendige, hvilket denne nu mangler, kunde man erholde et fuldstændigere Begreb om hvad denne i sin Art merkelige Kirke engang har været. Ogsaa Borgund Kirke i Leirdal og Hurums i Valdres ligne meget. Næs Kirke i Hallingdal er ligeledes af samme Bygningsart, men ligesom Urnæs-Kirken mere enkelt og mindre bygget.

Fra historikken rundt kirken er det kjent at den ble bygd av fem bønder. En av disse var Sira Eilif.