Chichen Itza (IPA:tʃiːˈtʃɛn iːˈtsɑː) er en ruinby i kommunen Tinum i delstaten Yucatán i Mexico. Det finnes spor av to forskjellige kulturepoker. Den ble bygd av mayaene rundt år 525, og den første epoken hadde sitt høydepunkt på slutten av den klassiske perioden. Mange av byggverka på stedet er imidleritd flere hundre år yngre, og ble oppført av itzaene, et maya-toltekisk folk som kom vestfra på slutten av 1100-tallet. Toltekerne hadde vært det dominerende folkeslaget i det sentrale Mexico, men var nå på viktende front for nye innvandrende folkeslag. En antar at toltekerne fant tilflukt på Yucatán. Med seg hadde de sin toltekiske kultur, og utvidet Chichen Itza med de byggverkene som dominerer ruinbyen i dag. Men toltekerne var få, og blandet seg med den lokale maya-adelen, og ble til den særpregede maya-toltekiske kultur som Chichen Itza vitner om. Chichen Itza ble forlatt av ukjente årsaker på 1300-tallet, muligens pga. opprør fra mayaene mot den maya-toltekiske overklassen.

Ruinene av Chichen Itza ble funnet på 1800-tallet. I 1913 begynte arbeidet med kartlegging og gjenoppretting av ruinene i Chichen Itza. I 1923 åpnet guvernøren Carrillo Puerto offisielt motorveien til ruinparken. I dag er nasjonalparken blitt en av Mexicos mest kjente turistattraksjoner. Ruinene i Chichen Itza er føderal eiendom, og områdets forvaltning opprettholdes av Instituto Nacional de Antropología e Historia (Nasjonalt institutt for antropologi og historie, INAH).

Stedet ble tatt opp på lista over UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder i 1988. I en verdensomfattende avstemning i 2007 ble stedet valgt som et av Verdens sju nye underverker.