Djémila eller Cuicul i Algerie er et typisk eksempel på romersk byplanlegging i et fjellområde. Ruinbyen ligger 900 moh. Dets forum, basilika, tempel, teater, triumfbuer og hus er blant de best bevarte i Nord-Afrika.

Byen kjenner i dag som Djémila, dens arabiske navn; i romertiden het den Cuicul, etter dens berberiske navn. Byen ble grunnlag i år 96 eller 97 som en koloni av romerske veteraner, på befaling av keiser Nerva. Hensikten var å bevokte det viktige passet mellom Sétif og Constanine. Etter femti år hadde stedet store palass, og så mange bygninger at nybygg måtte skje utenfor bymuren. På 100-tallet kom amfiteateret og et offentlig bad. Byens blomstringstid regnes å ha vært i Septimius Severus' regjeringstid, på begynnelse av 200-tallet. Da fikk byen et forum, offentlige toaletter, tempel og lokaler for folkemøter. Innbyggerne i byen var romerske borgere, men det var tett kontakt med berberne, og ekteskap mellom gruppene var vanlig.

Cuicul ble en knutepunkt for romernes handel med landene sør for Sahara: Deres forbindelser rakk til det sørlige Sudan. Med kamelkaravaner hentet berberne gull og elfenben som de solgte i Cuicul og andre romerske kolonier. Byens egen ressurser var landbruksprodukter som korn og oliven.

Kristendommen fikk solid feste i Cuicul; det ble bygget flere kirker og etablert et bispesete der. Byen ble deretter et pilegrimsmål for kristne, især etter at biskop Cresconius i 411 lot oppføre en basilika med fem hovedskip. Biskopen sto under tilsyn av den bysantinske patriarken av Konstantinopel.

På det meste hadde byen inntil 200 000 innbyggere. Byen ble gradvis forlatt etter romerrikets fall på 500- og 600-tallet, og ble ødelagt av omkringliggende folkegrupper. I det muslimske rikets storhetstid ble byen aldri gjenoppbygd, men fikk navnet Djemila, som betyr «vakker» på arabisk

Arkeologiske utgravinger i området begynte i 1909. Byen ble et verdensarvsted i 1982.