Kanalene i Storbritannia har siden romersk tid vært en viktig transportåre. De første ble opprettet som vanningsanlegg, men romerne så raskt nytten av å bruke dem til transport, og anla flere kanaler som forbandt elver med hverandre, slik at man kunne bruke vannveier til mange steder i innlandet.

Storbritannias kanalsystem ble sakte, men sikkert utbygget fram til det 18. århundre. Da førte industrialiseringen til en voldsom økning i behovet for transport, og til behov for transport av tyngre last enn tidligere. Man begynte å anlegge nye kanaler mellom viktige industribyer, og det ble laget en rekke sidekanaler slik at det oppsto et stort nettverk. Det gikk også kanaler til viktige havnebyer, slik at varer kunne skipes ut eller hentes inn fra utlandet.

I det 19. århundre tok jernbanen over som det beste transportmiddel for tunge og store lass. Tog var raskere og mer lønnsomt enn lektere, og dermed ble store deler av kanalene overlatt til seg selv. Mange av dem har grodd igjen eller blitt fylt opp av sand, jord og avfall. Noen av dem ble tørrlagt og brukt som fundamenter for jernbanelinjer.

Mot slutten av det 20. århundre økte kanalenes popularitet som feriested. Enkelte av dem har i lengre tid blitt brukt til husbåter og spesielle, smale båter som kan leies. Denne måten å feriere på har stadig blitt mer populær, fordi det er en avslappende og billig aktivitet. Flere gamle kanaler er restaurert, og nedlagte deler har blitt gjenåpnet. Det er dermed mulig å krysse store deler av Storbritannia med kanalbåter. Firmaet British Waterways eier omkring halvparten av kanalene, og deres mål er å gjenåpne alle de ubrukte kanalene.

En helt spesiell kanal er Jubilee River, som er en kunstig kanal anlagt slik at den ser ut som en naturlig elv. Den regnes derfor oftest som en elv.